Onsdag 26. mars kom lille Ebba Louise til verden, på termindatoen tilogmed. En helt perfekt liten frøken som har smeltet hjertene våre totalt. Den siste halvannen måneden vi har tilbragt med henne har gått så fort, og hverdagen har blitt snudd helt på hodet. Men samtidig så klarer jeg nesten ikke å huske hva vi brukte dagene på før vi fikk barn. Nå synes jeg dagene er over før de har begynt!
Mye har jo forandret seg, især prioriteringer og hva som spiller noen rolle.
Gulp og bæsj på hender og klær er blitt hverdagen, å ta en dusj som varer lengre enn fem minutter er luksus! I tillegg blir middagen ofte sen fordi det er så mye viktigere å sørge for at Ebba er mett og sover søtt først.
Jeg har så utrolig lyst til å bli flinkere på å blogge, mest for min egen del. Dagene går så fort og jeg er så redd for å glemme alt som skjer. Det minner meg på at jeg må få stumpen i gir og begynne på Ebbas scrapbook! Jeg har kjøpt album, så det eneste som stopper meg er.. ja. Meg selv. Jeg vet jeg kommer til å angre som bare pokker om jeg ikke dokumenterer "alt", og jeg er sjeleglad for at jeg fikk et lite digitalkamera av Finn til jul, og enda gladere for at vi tok det med på sykehuset. Vi har et bilde av Ebba da hun kun var få minutter gammel, og det vil jeg ikke være foruten. Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på det.
Hun vokser jo så fort! Og tenk, hun har begynt å smile. Flere tårer på vei!
Nå sitter jeg bare å venter på at hun skal våkne igjen. Vi har endelig fått babycallen som vi ventet et måned på at skulle komme, hallelujah! Det er så befriende å bare kunne kikke på skjermen for å se om hun sover godt eller har fått dynen over hodet, uten å risikere å vekke henne ved å gå inn på soverommet. Og bare det å kunne gå på do uten å ha ørene på stilk for å lytte etter skrik! Luksus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar