Kroppen etter fødsel

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg savner nesten det å være gravid. Da jeg hadde den store, fine gravidmagen hadde jeg alltid et sted å hvile hendene. Det var et ypperlig lite bord! De første par ukene var jeg helt rådløs, hvor pokker'n skal man ha hendene sine? Store problemer, dere. Store! 

For et par uker siden prøvde jeg på meg bunaden, for å se hvor landet lå etter graviditeten. Det er ingen hemmelighet at jeg gikk opp mye da lille tulla lå i magen, og buksa for gravide har vært like flittig brukt etter fødselen som før. Og det kom egentlig ikke som et sjokk, men bunaden var blitt ganske mange cm for liten. Forventet eller ei, det ga jo selvfølelsen min et ganske hardt spark! Det er ikke mer enn to år siden vi fikk den sydd inn fordi den var for stor.
Jeg hadde ingen forhåpninger om å se ut som Fotballfrue, og jeg synes alt det styret med disse magebeltene som skal "hjelpe deg til å få tilbake figuren" bare er bullshit. Har man båret på et barn i de bedre ni månedene av et år, så ser man såklart annerledes ut! Men det er ingen hemmelighet at å ikke passe inn i gamle klær svir.

31 uker på vei!

Jeg vet ikke helt hvorfor, men i dag tidlig fant jeg ut at, hei, jeg skal prøve den én gang til. Og visst pokker passet den! Den sitter litt stramt over passe melkesprengte pupper, men jeg får den på meg!
Ikke nok med bare det, men nå får jeg også skvist på meg buksene jeg brukte før magen ble for stor. Lykke! Aldri mer mammabukser som konstant sklir ned over hoftene. Så det å gå tur med vogn samt en liten endring i kostholdet har gitt litt resultater. Ammingen gjør jo også sin del, frøkna suger jo det meste av ekstralageret mitt ut ved hvert måltid.
Idealvekten er enda et stykke unna, men jeg blir bare mer og mer motivert til å nå den!

Blogges!

Snart skjer det! ..forhåpentligvis.

Jeg har ikke styring på hvor mange ganger jeg har startet på nye innlegg men aldri fått skrevet dem ferdig. Sukk.. Men nå skal jeg skjerpe meg og fullføre for én gangs skyld. Og dette blir nok det siste innlegget før fødselen! 

Termin er på onsdag, altså om to dager, uææh! Heldigvis er alt så klart som vi kan få det til den lille skal komme, og det er utrolig deilig. Nå er det bare tålmodigheten som blir satt på prøve de neste dagene, eller gud forby, ukene. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg er lei av å gå gravid og for min del kan fødselen godt starte nå. Jeg er lei av å tisse hvert 10. minutt, av å aldri finne en behagelig sovestilling, at jeg såvidt klarer å ta på meg mine egne sko også er jeg så lei av at jeg ikke klarer å gå 15 min til butikken eller tømme oppvaskmaskinen uten å få så vondt at jeg tror jeg skal dø.

Men samtidig så tror jeg at jeg kommer til å savne det å kjenne henne ligge i magen min og å kjenne sparkene hennes. 

Lille prinsessa vår. Vi gleder oss så utrolig til å møte denne lille personen, alle sammen.