lemondrops and tangerine

Jeg tror jeg faktisk har begynt å kjenne en slags forpliktelse overfor bloggen. At jeg ikke lenger kan skrive idiotiske og meningsløse innlegg uten bilder og drite i hva dere mener om det.
Jeg antar at det er en god ting. Det som stresser meg er nok det at jeg er litt clueless på hva det er jeg skal skrive om. Jeg mener, ærlig talt: jeg skal aldri blogge om hva jeg har på brødskiven min, som faktisk var gulost, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal sette grensen for hva jeg skal blogge om. Jeg vil ikke ende opp som en rosablogger som legger ut sminke/hårvideoer fordi de tror de er så flinke og kan alt. Så jeg setter nok en stor grense når det gjelder skjønnhetstips etc, fordi jeg vet jeg kommer til å føle meg som en bedreviter om jeg gjør det.
Eller, så lenge jeg kan gjøre noe morsomt ut av det så er ikke tanken så fremmed.

Speaking of skjønnhetstips, jeg fikk jo en ny rettetang til jul av morsjan og stefar.

..er det mulig, sier jeg bare. Joda, greit mye man må lese på før man kan ta i bruk apparatet.
Jeg har bare brukt den én gang så langt, men den virker faktisk utrolig bra! Det tok ikke lang tid å rette hele håret og det føltes mykt og blankt etterpå.

Jeg blir nok å bysselalle om ikke så lenge, skal til byen i morgen med mamma og bruke litt pæng. Også har jeg jo den fine nye lommeboken min som jeg må vise fram.