Its just one of those days.

Jeg hater søndager. Spesielt når det regner, fordi da er det virkelig ikke noe å gjøre og alt man har lyst til er å sitte inne med en kopp kakao og se på film.

Jeg har sittet i sikkert to timer nå og sett etter ledige stillinger, og det finnes virkelig ingen som vil ha en sytten-åring atm. Men jeg gir ikke helt opp. Jeg holder på å legge inn CV'en min hos McDonalds og Varner-gruppen, men jeg må skrive en ny CV. Jeg hater å skrive CV fordi det er så kjedelig og jeg aner aldri hva jeg skal skrive.
"Jeg er superkul, alle andre er kjempeteite. Altså må dere ansette meg." Om personen som ansetter har en snev av humor kunne jeg kanskje blitt kalt inn til et intervju med den teksten. Men sånn fungerer nok ikke verden. Man skal jo være så ydmyk men alikevel få fram et indirekte budskap om at man er best.
Har jeg nevnt at jeg hater søndager? 
Nå som jeg husker det, må jeg også bare si at det er LOV Å KOMMENTERE eller huke av i de små boksene under hvert innlegg. Jeg slutter å blogge om jeg ikke får noe livstegn fra leserne snart.
Skjønner ikke hvorfor jeg blogger i det hele tatt, egentlig. Hallo, jeg er jo ikke interessant. Søndagene er mer interessante enn meg, og det sier sitt.
Wow, for et supert humør jeg er i i dag.

Jeg husker ikke om jeg har sagt det på bloggen, men jeg har i alle fall gitt mamma frie tøyler til å gjøre hva hun vil på rommet mitt. Risikabelt. Så nå er jeg en sofa fattigere og jeg har ikke dobbeltseng lengre. Det er litt ekkelt, fordi jeg er sikker på at jeg skal dette ut av senga hver eneste natt. Men herregud, så god plass jeg plutselig har fått! Om man ser bort i fra alt rotet som ligger på gulvet, da. Nå har jeg i alle fall fått en ny liten benk, eller "amerika-koffert". Legger ut før- og etterbilder.

Jeg har sett etter bilder for å ha i dette innlegget, men det er egentlig ingen.
Jeg må bli flinkere til å trene. Herregud, jeg klarer såvidt å se på bilder av meg selv uten å kvie meg.
I dag veide jeg 69.8, har gått litt opp pga "that time of the month". Jeg innbiller meg at hvis jeg skriver vekten min på nett blir jeg så lei av at alle vet det og at det vil hjelpe meg med å jobbe for å gå ned i vekt. Fordi det plager meg, og det kan jeg ikke legge skjul på. Når jeg ser meg i speilet ser jeg fortsatt den jenta med sort, kortklipt hår som veide 80+ kg.
Æsj, jeg har sagt for mye. Samme det. Det er jo ikke hemmelig. Hvilken tenåringsjente er det som ikke er misfornøyd med vekt og utseende. Jeg er bare dritglad for at jeg har Wellness Club-medlemskap. 

Kommer sikkert til å angre på at jeg publiserer dette. Whatever.