faen ta.

Jeg har satt meg i det trygge hjørnet i sofaen med knærne trykket opp mot brystet og tårer i øynene.
"For en idiot jeg er.."
Når jeg tar en dum avgjørelse så prøver jeg å la være å tenke på det, holde meg positiv og komme meg videre. Denne gangen går det ikke. Den idiotiske avgjørelsen ligger og gnager noe grusomt under huden min. Jeg skulle ALDRI latt sjansen til å tilbringe et år i USA gå fra meg. Jeg burde gjort alt jeg kunne for å komme meg dit. Jeg får nok aldri den muligheten igjen og det svir. Jeg er så overdrevent sjalu på de som skal tilbringe de neste elleve-tolv månedene i statene.
Jeg får bare prøve å la være å tenke på det. Ikke tenke på at jeg har latt verdens beste mulighet og opplevelse gå forbi meg.
Faen heller.