Hulrommet er tilbake for fullt. Den synkende følelsen i brystet. Kan det ikke bar gi seg.
Nå er dyna mi full av snørr og tårer så jeg tror jeg gjør klokt i å skifte på senga i morgen.
Jeg lurer på hvorfor folk mener jeg ikke har "rett" til å være trist..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar